SKITUR MED ALF-GUNDER, MUTTERN OG FATTERN

I dag var vi på skitur hele gjengen. Alf-Gunder, muttern, jeg, fattern og Magda. Herr Urskog hadde sagt at vi bare må låne skiutstyret deres, og derfor gjorde vi det. Det var et helvetes vær, denne stormen Ole hadde akkurat tatt tak. Vi holdt godt på luene, for å si det sånn.

 

Muttern var riktig nok et syn der hun kalvbeint brøytet seg bortover og egentlig laget store plogfurer av løypa, men en slags langrenns-stil kunne det sikkert sies å være. Fattern plasserte vi i en pulk, og Magda satte vi i fanget hans. Han fikk beskjed om å holde godt i høna så hun ikke blåste bort. Den beskjeden vekket minner om en frodig ungdom med piker, vin og sang, og han kløp et så godt tak i høna at hun klukket og flakset hele turen. Alf-Gunder sa seg villig til å dra pulken hvis jeg tok ansvar for å stake ut løypa og være kjentmann.

Vi startet friskt med å gå i retning øst. Vi hadde gått i en halv time da Alf-Gunder påpekte at han syntes det var betimelig med en pause og litt kaffe på termos. Alle tok av seg skiene og vi satte oss ned på bakken for å få varmen i oss, noe som ikke var lett med Ole som blåste klærne fulle av luft så vi så ut som ballonger hele gjengen. Jeg rotet i Bunnpris-posen som fungerte som tursekk, og fant ut at jeg hadde glemt kaffetermosen i vogna. Det var som bare pokker!

Muttern kjeftet og gjentok i det uendelige at «Jeg SA jo at du måtte huske den!» Jada for pokker, hørte gjenklangen av maset hennes enda ringe i ørene. Som de ustabile skiløperne vi er skal det sies at selv om vi hadde gått i en halv time så var vi bare 20 meter unna vogna, så jeg etterlot skiene og gikk vanlig. Ellers ville jeg jo ikke være tilbake før etter en time.

Endelig kunne vi drikke kaffe fra myke plastkopper og brenne oss fordervet da de veltet og sånn i stormen. Jeg var faktisk tilbake i vogna et par ganger for å koke mer kaffe og hente vanlige kopper. Muttern smurte seg inn med solfaktor 30 for det har hun hørt var viktig når man er på skitur.

Da alle hadde brent seg ferdig og alle plastkoppene og bunnprisposen hadde blåst langt faen imot, monterte vi skiene på bena igjen og gikk vi videre. Vi dreide nå sør og gikk i en halv time til før vi dreide øst. Nå var vi faktisk kommet helt på andre sia av vogna.

Her var det litt bakke fordi der var ei grøft, slik at pulken begynte å helle over. Plutselig kom ei vindkule som veltet hele greia med høne, fattern og hele pulkopplegget. «Hjelp! Mann over bord!» ropte han og kavet med armene. Vi klarte å berge ham opp, men han var svært misfornøyd fordi Alf-Gunder ikke hadde lagt merke til at han falt ut og dratt pulken over ham mens han lå på bakken. «Hvem faen har beordret kjølhaling?» skrek han i vilt raseri. Vi fikk trøkka ham ned i pulken igjen og ble enige om å prøve å finne hjem.

«Skal vi gå nordover?» spurte muttern. «Nei,» sa jeg. «Da går vi rett på huset til Urskog, jeg tror vi må dreie mer nordøst, da kommer vi forbi hushjørnet og kan gå rett på vogna.»

Jeg var veldig fornøyd med min innsats som turleder og min evne til å stake ut veien og å finne fram ? om ikke i direkte ulendt terreng, så i alle fall med føttene mer eller mindre i lås. Skigåing er ikke noe jeg skal fortsette med i stor stil. I hvert fall ikke i dette været.

Vel hjemme i vogna fant vi ut at vi hadde mistet Magda da fattern veltet ut av pulken. Jeg tok av skiene og gikk tilbake for å leite. Joda, hun gikk nede i grøfta og sparket og grov mens hun klukket fredelig for seg sjøl.

Tilbake i vogna hadde vi litt sånn afterski med øl og potetgull, før jeg kjørte muttern og fattern tilbake til gamlehjemmet. Litt småfull riktig nok, men siden det var sånn vind var det ingen som kunne vite helt sikkert hvorfor jeg sjanglet.

 

Sånne dagsturer på ski er absolutt for folk som er mye sunnere enn oss.


Har lånt dette bildet på nettet siden kameraet vårt blåste bort.

Én kommentar

the future life

07.02.2015 kl.15:29

ha en god helg :)

Gå gjerne inn på bloggen, besøk gjerne Facebook siden vår, trykk liker og del. Vis du er i mot mobbing :)

Du finner link til Facebook siden på bloggen under; Facebook

- Takk

Skriv en ny kommentar

svartbloggern

svartbloggern

34, Rødøy

Jeg heter Bjarne-Rune og er 33 år. Jeg har ikke utdanning men er dritgo på å mekke bil og å drive et urlite småbruk med ei høne som heter Magda. Jeg bodde inntil nylig i campingvogn i hagen til muttern, hjemme i Sykkylven. Akkurat nå er vi en tur nordpå, nærmere bestemt Rødøy kommune på Helgeland. Her blir vi vel egentlig på ubestemt tid. Har skjedd mye rart i det siste, veit ikke heilt hvor en skal begynne. Du bør kanskje i grunn bare lese bloggen...

Kategorier

Arkiv

hits