HJEMMEHJELP

Etter å ha masa litt på hun gamlehjemssjefen har vi fått hjemmehjelp. Det er jo et herk å gjøe rent i vogna. Den er jo ganske lita, så det skulle være fort gjort, men vi er så innmari lei av å bære ut og inn alle ølkassene. Urskog sa at vi sikkert kunne leve dem sånn at vi ble kvitt dem, men jeg synes de kan være greie å ha. Man vet aldri når man får bruk for en ølkasse eller ti.

 

I alle fall, i dag var hjemmehjelpen her for første gang. Fantastisk! Dama var ikke ekkel å se på heller, og Alf-Gunder skapte seg og ville ha hjelp til kroppshygiene. Hun forklarte at det ikke sto noe om det i avtalen, og at det først og fremst var renhold i vogna som sto på planen.

«Ja men du kan jo vaske meg her i vogna, og da holder vi oss jo til avtalen!» protesterte Alf-Gunder. Hun ble litt svar skyldig, så et øyeblikk så jeg for mag at han fikk viljen sin. Jeg fikk avverget elendigheten med å si at det uansett måtte prioriteres å vaske vogna.

Den er jo som sagt lita, vogna. Og trang. Vi satt og tok oss ei velfortjent øl mens dama vasket og skrubbet, og plutselig hørte vi et skrik inne fra badet. Jeg tenkte at hun kanskje hadde fått øye på Alf-Gunders tannbørste. Den er et syn for guder, og slett ikke noe for sarte sjeler.

Vi sprang opp og røska opp døra, og der sto hun fastkilt mellom dasstanken og dusjkabinettet. Jeg tok tak rundt midjen hennes for å få henne løs, men vaskeskaftet sto på en måte slit at det låste bena hennes. Alf-Gunder mente dette var ei fin ordning, for på denne måten innfridde hun alle kravene til FAST hjemmehjelp. Nå kunne hun stå her og gjøre kroppsvask på oss, for armene var jo fri. Resten av vogna kunne vi klare sjøl, mente han.  

Jeg prøvde å forklare at i dagens samfunn er det så mye arbeidsmiljølover og organisasjoner og greier som neppe vil godta en sånn ordning. Så jeg rigget meg til for å slippe løs storfangsten. Det var lettere sagt enn gjort, for buksa til hjemmehjelpa hadde satt seg fast i en spiker vi slo inn for å henge dopapir på. Ikke hele ruller, men de tørkene som man river av i vanvare og ikke bruker fordi man glemte at man kan riste.

Jeg måtte faktisk kle helt av henne for å få henne løs. Alf-Gunder gikk inn i huset til Urskog og stjal litt soyaolje for å gni henne inn med slik at hun skulle gli løs lettere. Det var en kjempeide, sånn rent bortsett fra at et dusjkabinett og dassgulv innsmurt med soyaolje er lite hensiktsmessig.

 

Da vi endelig fikk henne løs, røsket hun med seg klærne og sprang rett ut. «JEG SIER OPP!» var det siste hun skrek da hun kastet seg inn i bilen og suste av gårde. 

Nå hadde vi rengjøring av hele vogna, og i tillegg fjerning av ei hel flaske olje som var smurt over hele badet. 




Én kommentar

AE

05.03.2015 kl.09:55

Det kalles seksuelle trakkasserier og det er ikke ok. uff

Skriv en ny kommentar

svartbloggern

svartbloggern

34, Rødøy

Jeg heter Bjarne-Rune og er 33 år. Jeg har ikke utdanning men er dritgo på å mekke bil og å drive et urlite småbruk med ei høne som heter Magda. Jeg bodde inntil nylig i campingvogn i hagen til muttern, hjemme i Sykkylven. Akkurat nå er vi en tur nordpå, nærmere bestemt Rødøy kommune på Helgeland. Her blir vi vel egentlig på ubestemt tid. Har skjedd mye rart i det siste, veit ikke heilt hvor en skal begynne. Du bør kanskje i grunn bare lese bloggen...

Kategorier

Arkiv

hits